Lise sin PCT-video på youtube

Lise har sydd sammen en flott video fra sine mange opptak under hennes 150 dagers lange vandring fra Mexico til Canada. Varighet 30 minutter. Den ligger på youtube her:

  

https://www.youtube.com/watch?v=I3aH7fvSAL8&sns=fb

 

Lise fulgte en drøm og ga seg i kast med den 4.265 lange Pacific Crest Trail fra Mexico, gjennom ørken, skoger og fjell og helt til Canada's grense. En fantastisk bragd og et herlig eventyr! Hipp hurra for Lise.

Opptur i Maratonkarusellen

Foto: Maratonkarusellen

 

 

 

Etter lang tid med akilles/leddbånd/buefot-greier er jeg nå helt restituert, tilbake på "sporet" og gjorde min 39. beste halvmaraton av mine totalt 72 halmaraton'er. Faktisk er det to år siden jeg var under 2.20 i sluttid. Fullførte nå på 2.17.03. Men det viktigste var likevel at endelig fungerte alt fint og greitt både med kropp og form. Opplevde til og med litt "runners high" og dessuten var det optimale forhold med tørt underlag, stort sett vindstille  og en varmegrad eller to i luften.

Etter 60 år: Endelig Byrkjefjell

Foto: Lise

Det er ikke ofte jeg kan krysse av på Bucket-listen min. Men etter å ha erobret Byrkjefjell på Kvamskogen sammen med sønn Eirik, datter Lise og barnebarn Adrian, var det endelig tid for en historisk utsjekking. Byrkjefjell er riktignok ingen stor utfordring og den ruver bare litt over 1.000 meter over havet, men jeg hadde drømt om å bestige denne bolleformede kalotten på "feil side av veien" i nesten 60 år! Før i tiden var det forresten nesten ingen som fant veien hit. Været kunne ikke vært bedre og vi nøt den fantastiske utsikten mot utallige snøkledde fjell og vidder i syningom!

Byrkjefjell i bakgrunnen. Foto: Stein

Hvite fjell og vidder i alle retninger. Foto: Stein

Adrian hadde tatt med ved og fyrtøy. Foto: Lise

Flott matpakketur til Krossøy

Vi hadde oss en kjempefin tur til Krossøy og Gavelen ut mot Fensfjorden og havet. Lett terreng og god følelse av villmark og historisk grunn. For her har det bodd mennesker siden steinalderen. For hundre år siden hadde øyen 70-80 fastboende, men i dag bor det bare 4-5 mennesker fast her. 

 

Fensfjorden og havet utenfor

Utsikt mot øst og Masfjordfjellene

Lise og Stein i Winter Run

Winter Run ble arrangert for andre gang i Bergen i år. I fjor deltok Aina og Stein. I år deltok Lise og Stein. Og Lise knuste både Stein (og fjorårets familierekord) med tiden 1.05.15, mens Stein kom i mål på 1.05.16 - hele ett sekund bak Lise!

 Det var et svært vellykket renn i tørre gater og med 550 deltakere hvorav 335 løp 10 km som oss. Lise ble nr. 284 og Stein nr. 285. Vi var selvfølgelig kjempefornøyde og var "high" i mange timer etter løpet. Etterpå var det fest på Sæly der Sissel var klar med både koteletter, chips, frukt, snop og cola. Herlig. Suksessdagen/kvelden ble avsluttet med en katastrofefilm (San Adreas)!

 

Lise og Stein i Åsanekarusellen

Åsane løpskarusell arrangeres ti ganger i året og har alt fra 150 til 500 deltakere hver gang. Man kan velge mellom 5 og 10 km distanse, men de fleste velger 5 km. Det var kun cirka 160 deltakere som stilte denne gangen (pga været sannsynligvis), hvorav 128 løp korteste løype. Det var nemlig litt kaldt, litt isete og litt sluddete, men med forsiktighet gikk det bra for de fleste. Lise og jeg holdt følge de første to kilometrene, mens det i mål (5 km) skilte bare cirka ett minutt mellom oss. Lise ble nr. 87 på tiden 31.44 og Stein nr. 81 på tiden 30.40, noe vi var veldig godt fornøyde med. Men vi hviler ikke lenge på våre laurbær for allerede på lørdag stiller vi i Bergen Winter Run 10 km! Hipp!

Jogging i snø?

   Jeg jogger ofte i Brekkeløypa i Knarvik. Løypen er 1,7 km lang og veldig fin å jogge i. Selv når den er dekket av snø er den som oftes løpbar. Men jeg må inrømme at jeg egentlig ikke liker å løpe i snø, så etter gårsdagens løpetur har jeg nå bestemt meg for å heller ta skiene fatt når snøen er dyp! Eller finne et bart fortau eller en bar vei et sted. Eller sykle (spinning) i kjelleren. Eller svømme i AdO Arena. Eller kanskje styrketrening ...som jeg heller ikke er så særlig begeistret for. Hm. Kommer våren snart?

 

Iskald topptur til Tveitakvitingen

Drømmeforhold i bakkene opp mot Mødalen

Lise og Stein har besteget toppen av Tveitakvitingen (1.299 moh) 1. februar 2018. Vi brukte 5 timer opp og 4 timer ned igjen. Starten i Furedalen bød på -4 grader, mens en kraftig vind på toppen gjorde følt temperatur til -20 grader. Brrr. Vi måtte tråkke ny løype fra bunnen av Såta og helt frem til Kvitingen ettersom ingen mennesker hadde satt sin (ski)spor her. Sikten var også vanskelig fordi alt var hvitt og uten konturer, men vi kom oss opp i relativt god stil. I vår iver etter å komme oss fort ned igjen fra den forblåste toppen, klarte vi å bevege oss litt for langt mot sør, og brukte derfor nesten en ekstra time på omveier og for å finne tilbake til våre nesten bortblåste skispor. Det mørknet raskt og vi tente våre hodelykter ved Vetlekvitingen. Det fungerte utmerket og etter noen timer var vi tilbake i bilen. Stemningen var på topp, mestringsfølelsen ubeskrivelig og Lise er en super turkamerat med godt humør og stort pågangsmot.

På toppen av Tveitakvitingen

Klar for siste oppstigning.

Vi brukte altså ni timer på denne ekspedisjonen som ble en del tøffere enn vi hadde trodd på forhånd. At vi måtte tråkke i uberørt snø, at kulden og vinden var sterk, at alt var hvitt og ikke minst, at vi bommet litt på nedfarten, gjorde sitt til at det ble en litt lang og strabasiøs og tøff tur for to tøffinger! We did it. Hipp.