mandag 28. november 2016

Slitsomt med akilles senebetennelse


Akk. Så fikk jeg betennelse i akilles'en igjen! Sannsynlig vært alt for mye oppoverbakkeløp i det siste samtidig med at jeg løp inn noen nye joggesko. Det skal man være forsiktig med - jeg visste jo det....! Akk. Sist jeg fikk akillesbetennelse var for noen år siden da jeg økte treningsmengden for brått og for rakst, og til og med på asfalt. Den gangen tok det mange måneder å komme seg på. Akk. Denne gangen er jeg mer opphovnet og ser for meg nye måneder med rekonvalesens. Men det ser også ut for at jeg tåler litt lett jogging ved å justere løpestilen litt. Så får ta det med et positivt blikk og, ikke minst, ta det kuli og kontrollert. Sykling og svømming går imidlertid helt som normalt. Voltarol er kjøpt inn.



søndag 27. november 2016

Roing i Oselvar er sunt

All roing og padling er sunt og godt både på sjø og vann. Jeg har prøvd både kajakker og kanoer i alle størrelser og fasonger, samt de aller fleste typer robåter som for eksempel trim- og racerscullere, finske og svenske plastrobåter, nordlandsbåter, kystnorges færinger, elvebåter, lettbåter og en innovativ engelsk rotrimaran med høyt fartspotensiale. Gode båter for sitt bruk og farvann, men min favorittrobåt har alltid vært Oselvaren, Norges nasjonalbåt.

Og endelig kom boka om Oselvaren! Jeg forhåndsbestilte denne boka (som én av de første hundre) i 2005, da den var påbegynt av Kjell Magnus Økland. Men først nå i oktober ble den utgitt. Og i går, 26. november 2016, fikk jeg den til og med levert på døren av Kjell Totland, som er medlem av Oselvarklubbens bokkomite. Over en kopp kaffe og hjemmebakt sjololadekake av Sissel, fikk vi oss en kjempefin prat om både oselvarens historie, det herlige båtlivet og om noen av nyere tids oselvarbåtbyggere, som jeg selv har truffet noen ganger. Kjell Totland (70) har vært (og er) en ivrig ildsjel for Oselvarseiling siden 1960-tallet.

Boka er et prakteksemplar av en bok. Den veier nesten tre kg og er på 550 sider. Gleder meg til å lese den den.

torsdag 24. november 2016

Ny side i menyen: PRESSE


Har begynt å legge inn noen avisutlipp fra treningen min og annet under "PRESSE" i menyen.

 

Oppdateres etter hvert som jeg finne frem gamle klipp.

lørdag 19. november 2016

Blåmansløpene er i boks

 
Snø på toppene. Her fra innkomsten før hovedrushet. Foto: Stein
Ruten til Blåmansløpene nr. 3
Selfi nær toppen.


I dag, lørdag 19/11-16, ble tredje og siste løp av Blåmansløpene avsluttet for i år. Dette var veldig kjekke og tøffe greier, og som eldstemann ser jeg meg godt fornøyd med en tredjesisteplass og to nestsisteplasser! Regn, slaps og snø i høyden ingen hindring. Denne siste traseen gikk opp Fløysvingene, forbi Fjellhytten og over Blåmansryggen. Det var obligatorisk med sekk på ryggen og stål i bein og armer. Ved brushytten vanket det varm saft og rosinboller. Utrolig hvor godt slikt smaker ute i naturen når man er trøtt og svett.
Og utsikten over verdens vakreste by tar som vanlig pusten fra en.
Stor takk til Varegg som arrangerer Blåmansløpene, og det til en billig peng, kun 50 kroner pr løp.

Jeg blir med i november 2017 også.

søndag 13. november 2016

"Blåmansløpene" nr. 2 av 3


Foto: Blåmansløpene
"Blåmansløpene" nr. 2 (av 3) er gjennomført. Denne traseen gikk opp Tippetue og i deler av lysløypen. Det var fortsatt snø i høyden og enkelte steder var veldig glatte, spesielt opp Rundemansveien. Litt regn og slaps var det også, for ikke å snakke om en infernalsk vind fra sør. Av de 89 som fullførte ble jeg, som eldste deltaker, nr. 88 på tiden 1.09.03. Ettersom konkurransemålet mitt fortsatt er: 1) "Overleve", 2) "Fullføre" og 3) "Ikke bli sist", så er jeg godt fornøyd! Gleder meg til neste og siste "Blåmansløpene" om en uke.

lørdag 5. november 2016

"Blåmanen Opp" i snø, slaps og gjørme

 

På vei opp Rundemansveien. Foto: Varegg Ski/Friidrett

Blåmansløpene består av tre forskjellige bakkeløp til Blåmanen via tre forskjellige traseer. Årets første fant sted lørdag 5. november, og jeg var med for aller første gang. Starten gikk ved "Damen i Fjellveien", via Sandviksbatteriet, Sandvikspilen, Brushytten og Rundemansveien til Tindevann. Oppstigningen fra Fjellveien til Sandvikspilen har jeg aldri gått før og stien her var en ren opplevelse i fysisk slit og spektakulær utsikt. At det hadde snødd i høyden gjorde strabasene ekstraordinære med masse gjørme og slaps. Men etter at Fløypilen var passert var det verste slitet glemt, og resten av turen ble som en "runner's high"-etappe, selv om mye var oppoverbakke i snø, vind og 0 grader. Jeg fullførte på 1.09.33 og havnet som nr. 89 av 93, noe jeg er godt fornøyd med. Honnør til Varegg som arrangerer slike løp inkludert Stoltzekleiven Opp. Jeg stiller definitivt på de to neste Blåmansløpene!

 

Boller og saft ved Brushytten. Foto: Stein