"I am an Ironman!"

Selv om det «bare» er en half Ironman, så får du likevel tittelen «Ironman» når du fullfører 1,9 km svømming, 90 km sykling og 21 km løping innenfor 8,5 timer. Etter en veldig god start, med ny pers på 1.900 m svømming, og deretter ny pers på syklingen, ble det litt nedtur under løpingen. Kreftene var brukt opp og jeg måtte gå store deler av løypen, og kom inn på min hittil dårligste halvmaraton noensinne. Men p.g.a. den gode svømmingen og syklingen kom jeg likevel godt innenfor tidskravet på 8,5 timer. Sissel, Aina, Helge, Ida og Joakim var med som heiagjeng og var en uvurderlig inspirasjon og bidragsyter til at jeg klarte å fullføre så pass greitt. Ida hadde laget en heia-plakat som ble lagt merke til av publikum. Dette var en fantastisk opplevelse, men innser at det nok blir min eneste Ironman 70.3. Får holde meg til løp, sykling og kortere triatloner fremover.

"The day after tomorrow"

Only two days to «GreatGrandpa goes Iron» in Haugesund, Norway. My first Ironman 70.3. Hope I will survive! But when Daphne Belt from UK at age 80 can do it, so can I at age 72 ..or…..?

My preparations are medium, and as I have never participated in such a long triathlon before, my anticipations are high and soaring. Luckily I have my personal cheering group with me (wife, daughter, son in law, grand-daughter with boyfriend). In addition I feel obliged to not let down neighbours and local newspaper after they put me on the front page in April. (I forgive them for the faulty date) (see picture). I wish myself best of luck and «may the force be with me»!  :)  :)

Coastman Triathlon ble til Coastman Duathlon

Pga lav sjøtemperatur (ca 11 grader) ble svømmetappen erstattet med 5 km løp. Deretter fulgte 45 km på sykkel og 10,5 km løping, som tilsvarer Olympic distanse. Coastman Norway arrangerte også både full og halv Ironman samme dag. Vel 60 personer deltok hvorav 32 fullførte Olympic distansen. Et svært så vellykket løp og arrangement i fantastiske omgivelser nord i Øygarden. Positive og glade mennesker fantes både i løypen og langsmed løypen. Her vil jeg gjerne komme igjen! Fornøyd med innsatsen min er jeg også, Første 5 km løping gikk unna på 31.12, mens jeg holdt en gjennomsnittsfart i sykkeltraseen på 24,55 km/t. Selv 10,5 kilometeren, med veldig stive bein, klarte jeg på 1 time og 13 minutter. Så konklusjon: Fornøyd og glad jeg er! Om tre uker prøver jegmeg på Ironman 70.3 (1.900 m svømming, 90 km sykling og avslutning med halvmaraton) i Haugesund. Urk!

New bike (because I am worth it)

Så ble det ny sykkel, min femte i rekken! Den første sykkelen i mitt liv fikk jeg i 1952. Den var blå og uten gir! Den andre fikk jeg i 1960. Den var grønn og hadde tre gir. Den tredje kjøpte jeg i 1979. Den var blå og hadde seks gir. Den fjerde kjøpte jeg i 2015. Den var hvit og hadde 16 gir. Den femte (2019) er grønn og har 22 gir. Selv om det bare er vel fire år siden jeg kjøpte den forrige (rimelige) sykkelen, så fikk den etter hvert såpass mange svakheter og feil at det var på tide å investere i ny. Og hvilken forskjell. Den nye (dyrere) er mye mer stabil, ruller bedre, girer bedre, bremser bedre, veier mindre m.m. og er utstyrt med Shimano racer klikk pedaler. Alt ser ut til å stemme. Både sittestillingen, sittehøyden, fotfeste, styrets posisjon etc. passer meg perfekt. Så dette blir bra!

Våt og iskald ferd mot Voss

Sykkelrittet Bergen Voss (162 km) ble i år en ufattelig kald og våt opplevelse. Tove, Aina, Helge og Stein stilte til start i siste pulje. Dette var Aina sin sjuende Bergen-Voss, Tove sin sjette, Stein også sin sjette, mens Helge syklet for fjerde gang.  Aina og Helge gjorde det veldig bra etter forholdene på hhv 8.06.46 og 8.06.50. Tove og Stein ble dessverre tatt ut av løpet 9 km fra Kvandal ettersom de ikke ville rekke frem til denne siste matstasjonen innen tidsfristen kl. 15.30. Dette kom overraskende på oss! I rittheftet stod det kun noe om at matstasjonen var åpen til kl 15.30. Vi ville ankommet cirka 15.35 med vår fart(og rukket frem til Voss innen fristen kl. 1800)! Ja, ja vi fikk nå en fin biltur de siste 4,5 milene til Voss i oppvarmet bil med ferske vafler og syltetøy.

Stein hadde forresten problemer med et «humpete» bakdekk, men fikk strålende hjelp i fra teltet til Shimano i Norheimsund. Ikke bare skiftet de slangen gratis, men justerte samtidig forbremsen uoppfordret. (Shimano er, som kjent, verdensledende når det gjelder bremsesystemer, bremsehendler, frikranser, tannhjul og kjeder etc.). Til tross for været var det som vanlig bare hyggelige, glade og hjelpsomme folk alle steder. Riktignok mente mange at de nesten hadde frosset i hjel underveis! Neste år er vi, og alle andre, klare for ny dyst …kanskje!