Kult med medaljer og sånt!

Det er kjekt med medaljer, krus, pokaler, T-skjorter og sånt etter fullendte løp og ritt. Til å begynne med hopet de seg opp i en skuff (som er veldig vanlig), men etterat jeg fikk satt dem litt i system, ble det faktisk også kjekt å mimre og titte på dem hver gang det kom en ny medalje eller pokal til samlingen.

De fleste medaljene har inngravert sted og dato, og noen t.o.m navnet mitt. Noen er store og ruvende og noen er små. Favorittene mine er de fra Bergen City Marathon, The Great Fjord Run (Knarvikmila), London Marathon og Jølster Marathon. Den største og fineste pokalen er fra

Maratonkarusellen i Fana (Fem på Bergensk jord).

Samlingen min, som er fra da jeg begynte å jogge for åtte år siden, har nå fylt opp tre korktavler, så det er tid for å kjøpe inn flere ...for de neste 30 år, tenkte jeg...!

Har meldt meg på til Ironman!

Foto: Ironmanhaugesund

Så har jeg altså meldt meg på til IRONMAN 70.3 (half-ironman) i Haugesund til sommeren, nærmere bestemt 3. juli 2017. Dette blir en milepæl like stor som min første maraton i 2010, og den er til og med på bucketlisten! Det skal svømmes 1.900 m, sykles 90 km og løpes 21,1 km (halvmaraton). Selv om dette "bare" er halve distansen til legendariske Ironman 140.6, så er dette jerntøffe greier.

Foto: Ironmanhaugesund

Det er en makstid på 8 timer og 30 minutter på hele løpet. Og man må også fullføre svømmingen i løpet av 1 time og 10 minutter, og fullført både svømmingen og syklingen innen 5 timer og 30 minutter. I dag tok jeg svømmedistansen på 57 minutter i AdO Arena, så den er i hvert fall klar. Dette blir spanande! Se: www.ironman.com/triathlon/events/emea/ironman-70.3/haugesund.aspx

 Foto: Ironmanhaugesund

Mern akk, ble ikke noe av pga skader.

Don't do this at home...

Foto: Aina

 Å løpe en halvmaraton med akilles senebetennelse er ikke å anbefale! Men med justert løpestil, kortere skrittlengde, noen paraceter, forsiktighet og ekstra trykk på den gode foten, tenkte jeg at dette skulle kunne gå bra. Jeg er jo blitt en erfaren halvmaratonløper etter hvert og dessuten har jeg hatt akillesproblemer tidligere, så jeg visste litt om hva som ventet. Og, vel, det gikk faktisk relativt bra, selv om dette var min hittil verste halvmaratonopplevelse! Så konklusjonen er klar: "Don't do this at home" hvis du har akillesbetennelse! Nå, to dager senere, er jeg fortsatt litt verre enn jeg var før løpet, men det går seg nok til! Aina deltok også og var en god og viktig inspirasjonskilde for meg denne gangen. Dessuten hadde vi begge fullført fire halvmaraton på bergensk jord tidligere i år, og ble nå kvalifisert til den store, fine pokalen for "Fem på bergensk jord" i 2016. Og igjen klarte vi følgende: 1) Overleve, 2) Fullføre og 3) Ikke bli sist! Aina kom i mål som nr. 35 av 37 i kvinneklassen på tiden 2.26.42 og jeg som nr. 101 av 103 i herreklassen på tiden 2.42.04.

Stein nærmer seg mål. Foto: Aina

Et fantastisk tall/skilt. Foto: Aina

Slitsomt med akilles senebetennelse

Akk. Så fikk jeg betennelse i akilles'en igjen! Sannsynlig vært alt for mye oppoverbakkeløp i det siste samtidig med at jeg løp inn noen nye joggesko. Det skal man være forsiktig med - jeg visste jo det....! Akk. Sist jeg fikk akillesbetennelse var for noen år siden da jeg økte treningsmengden for brått og for rakst, og til og med på asfalt. Den gangen tok det mange måneder å komme seg på. Akk. Denne gangen er jeg mer opphovnet og ser for meg nye måneder med rekonvalesens. Men det ser også ut for at jeg tåler litt lett jogging ved å justere løpestilen litt. Så får ta det med et positivt blikk og, ikke minst, ta det kuli og kontrollert. Sykling og svømming går imidlertid helt som normalt. Voltarol er kjøpt inn.

Roing i Oselvar er sunt

All roing og padling er sunt og godt både på sjø og vann. Jeg har prøvd både kajakker og kanoer i alle størrelser og fasonger, samt de aller fleste typer robåter som for eksempel trim- og racerscullere, finske og svenske plastrobåter, nordlandsbåter, kystnorges færinger, elvebåter, lettbåter og en innovativ engelsk rotrimaran med høyt fartspotensiale. Gode båter for sitt bruk og farvann, men min favorittrobåt har alltid vært Oselvaren, Norges nasjonalbåt.

Og endelig kom boka om Oselvaren! Jeg forhåndsbestilte denne boka (som én av de første hundre) i 2005, da den var påbegynt av Kjell Magnus Økland. Men først nå i oktober ble den utgitt. Og i går, 26. november 2016, fikk jeg den til og med levert på døren av Kjell Totland, som er medlem av Oselvarklubbens bokkomite. Over en kopp kaffe og hjemmebakt sjololadekake av Sissel, fikk vi oss en kjempefin prat om både oselvarens historie, det herlige båtlivet og om noen av nyere tids oselvarbåtbyggere, som jeg selv har truffet noen ganger. Kjell Totland (70) har vært (og er) en ivrig ildsjel for Oselvarseiling siden 1960-tallet.

Boka er et prakteksemplar av en bok. Den veier nesten tre kg og er på 550 sider. Gleder meg til å lese den den.

Ny side i menyen: PRESSE

Har begynt å legge inn noen avisutlipp fra treningen min og annet under "PRESSE" i menyen.

 

Oppdateres etter hvert som jeg finne frem gamle klipp.

Blåmansløpene er i boks

 

Snø på toppene. Her fra innkomsten før hovedrushet. Foto: Stein

Ruten til Blåmansløpene nr. 3

Selfi nær toppen.

I dag, lørdag 19/11-16, ble tredje og siste løp av Blåmansløpene avsluttet for i år. Dette var veldig kjekke og tøffe greier, og som eldstemann ser jeg meg godt fornøyd med en tredjesisteplass og to nestsisteplasser! Regn, slaps og snø i høyden ingen hindring. Denne siste traseen gikk opp Fløysvingene, forbi Fjellhytten og over Blåmansryggen. Det var obligatorisk med sekk på ryggen og stål i bein og armer. Ved brushytten vanket det varm saft og rosinboller. Utrolig hvor godt slikt smaker ute i naturen når man er trøtt og svett.
Og utsikten over verdens vakreste by tar som vanlig pusten fra en.
Stor takk til Varegg som arrangerer Blåmansløpene, og det til en billig peng, kun 50 kroner pr løp.
Jeg blir med i november 2017 også.

"Blåmansløpene" nr. 2 av 3

Foto: Blåmansløpene

"Blåmansløpene" nr. 2 (av 3) er gjennomført. Denne traseen gikk opp Tippetue og i deler av lysløypen. Det var fortsatt snø i høyden og enkelte steder var veldig glatte, spesielt opp Rundemansveien. Litt regn og slaps var det også, for ikke å snakke om en infernalsk vind fra sør. Av de 89 som fullførte ble jeg, som eldste deltaker, nr. 88 på tiden 1.09.03. Ettersom konkurransemålet mitt fortsatt er: 1) "Overleve", 2) "Fullføre" og 3) "Ikke bli sist", så er jeg godt fornøyd! Gleder meg til neste og siste "Blåmansløpene" om en uke.

"Blåmanen Opp" i snø, slaps og gjørme

 

På vei opp Rundemansveien. Foto: Varegg Ski/Friidrett

Blåmansløpene består av tre forskjellige bakkeløp til Blåmanen via tre forskjellige traseer. Årets første fant sted lørdag 5. november, og jeg var med for aller første gang. Starten gikk ved "Damen i Fjellveien", via Sandviksbatteriet, Sandvikspilen, Brushytten og Rundemansveien til Tindevann. Oppstigningen fra Fjellveien til Sandvikspilen har jeg aldri gått før og stien her var en ren opplevelse i fysisk slit og spektakulær utsikt. At det hadde snødd i høyden gjorde strabasene ekstraordinære med masse gjørme og slaps. Men etter at Fløypilen var passert var det verste slitet glemt, og resten av turen ble som en "runner's high"-etappe, selv om mye var oppoverbakke i snø, vind og 0 grader. Jeg fullførte på 1.09.33 og havnet som nr. 89 av 93, noe jeg er godt fornøyd med. Honnør til Varegg som arrangerer slike løp inkludert Stoltzekleiven Opp. Jeg stiller definitivt på de to neste Blåmansløpene!

 

Boller og saft ved Brushytten. Foto: Stein

Back to kayaking

Endelig tilbake til kajakklivet! Mange år siden sist! Det har seg slik at jeg har fått en kajakk i gave fra min kone i forbindelse med min 70-års dag. Kajakken er en Seabird Discovery, som er cirka halvmeteren kortere, og cirka 10 cm bredere, enn kajakker flest. Det betyr at den ikke er blant de raskeste, men derimot blant de aller mest stabile kajakker som finnes, noe som er midt i blinken for meg. Rorsystemet er unikt og veldig lett å justere for ulike beinlengder. Sittekomforten er også god, og det er nok av stueplasser, nett og stropper i denne "Sjøfuglen". Prøveturen i nærmeste vann var meget vellykket. Jeg fant meg helt til rette om bord og holdt lett en fart på over tre knop, noe som regnes som meget bra for denne kajakklengen, og som tyder på godt designet undervannsskrog. Det er herlig å være en padler igjen.

Swimming and biking

Kawasaki'en min

Hvilken fin dag! Solen skinte fra en skyfri himmel og MC-turen min til AdO Arena var herlig. Da jeg ankom bassenget var det bare en person der fra før. God plass med andre ord. Etter hvert økte antall svømmere til rundt ti, men fortsatt god plass til alle i det store bassenget. Fant ut at jeg ville prøve å svømme 2.000 meter uten opphold i løpet av cirka en time. Det gikk fint, og jeg brukte nøyaktig timen, og koste meg hele tiden i det 28 grader varme vannet. MC-turen hjem igjen var om enn enda finere enn fremturen. Solen skinte fortsatt, temperaturen var 12 grader og trafikken var relativt moderat. Life can be grand!

Stoltzekleiven opp for andre gang

 Stoltzen opp er Bergen sitt store løp med flere tusen deltakere. Arrangementet går over to hele dager og løperne slippes ut med bare 10 sekunders mellomrom. Jeg er helt imponert over hvor profesjonelt og knirkefritt dette går. Selve trappeklatringen går også veldig greitt med null sjanse for å løpe feil! Og bare sekunder etter målpassering får man utlevert en lapp hvor din tid er angitt. Deretter vanker det drikke og en fin T-skjorte. I år brukte jeg 17.09, som er 17 sekunder dårligere enn i fjor. Men det holdt til cirka 2.700.plass av cirka 3.400 deltakere og til nr. 17 av 38 i min årsklasse! Løpeturen tilbake ned Skredderdalen til Kawasaki'en var også en herlig opplevelse i det fine, men litt vindfulle, været.

Terrengløping er gøy!

Mange stier og mange lettløpte strekk, men også mange partier med røffe og bratte kneiker

Ruinene etter Gjervik/Isdal skule fra 1892

I dag hadde jeg en av disse herlige turene i terrenget hvor alt klaffet. 20 grader, vindstille, fredsomt, litt sol og "runner's high"! Dessuten var transporten til/fra Knarvik på min Kawasaki 900 ccm blant de aller beste.

Jeg fulgte Knarvik Xtreme kort løype forbi "Gamleskulen", der jeg stadig imponeres av plasseringen av denne skolen som var i bruk fra 1892 til 1948. 

Informasjonstavle ved skolen

Gjervik/Isdal skule lå nemlig langt ute i utmarken mellom Gjervik og Isdal. Det var, og er, ingen veiforbindelse her, kun noen kronglete stier, som det til og med var vanskelig å frakte husdyr på. Ungene som gikk på denne skolen må ha brukt lang tid på sin skolevei. Bygningen forfalt etter som årene gikk og ble brent ned i 1990. Nå er turterrenget i dette området nordøst for Knarvik utvidet med mange spennende stier som er flittig brukt av turgåere og joggere.

Svømming og roing med Adrian

Søndag morgen med Adrian og farfar: Svømmetrening med bl. a. svømming til Hestholmen. Godt med svømmedrakt selv om sjøtemperaturen holdt 15 grader.

Søndag ettermiddag med Adrian og farfar: Rotrening i nærområdet. Blikk stille på sjøen.

Åsane løpskarusell i sydenvarme

Klokken er 1800, det er 15. september og temperaturen er over 20 grader! Foto: Stein

115 mosjonister stilte til start på 5 kilometeren i årets syvende Åsane Løpskarusell. Været var uvanlig fint denne torsdagen. (Dagen etter ble det slått ny varmerekord i Bergen med over 27 grader!). Dette var første gang jeg deltok i denne karusellen, men det blir garantert ikke den siste. For dette var en fin og bilfri løype på både grus og asfalt i idylliske omgivelser med velplasserte vakter rundt om. Varmen plaget meg ikke og jeg ga litt ekstra gass for å se om jeg ville holde tempoet helt til mål. Det gikk fint og jeg havnet på 74. plass med tiden 28.30, som er en av mine aller beste tider på denne distansen. Faktisk min beste 5 km tid på over fire år! Fornøyd med formen jeg er.

Nå er jeg blitt en "Fjord Viking"

Etter å ha fullført Knarvik Xtreme (24/8), Knarvikmila (3/9) og Halvmaraton (4/9), har jeg nå blitt en "Fjord Viking". Vi var cirka 50 stk som fullførte alle tre løpene og mottok, foruten heder og ære, en tøff bag med inngravert "Fjordviking"!

I mål etter halvmaraton. Foto: Knarvikmila

Knarvik Xtreme: 177 startende. Ble nr. 167 med tiden 1.51.02.

10 km: 626 startende. Ble nr. 393 med tiden 58.41.

Halvmaraton: 349 startende. Ble nr. 298 med tiden 3.20.10.

Fjord Viking (sammenlagt tre løp): 52 startende. Ble nr. 38!

En fin opplevelse, men litt tøft med en 10 km og en 21 km to dager etter hverandre.

Fra starten på 10 km. Foto: Kondis

Bergen Skogsmaraton tyngre enn forventet

Like før start. Fra v.: Rita, Aina, Stein. Foto: Sissel

Bergen Skogsmaraton i Hordnesskogen i Fana var en spennende og ny opplevelse. Løypen buktet seg gjennom skogen med stort sett grusbelagte brede veier. Man kunne velge mellom en, to, tre, fire eller fem runder, hvorav hver runde var på vel åtte km. Fem runder tilsvarte en helmaraton, mens tre runder (som vi valgte) tilsvarte cirka 25 km - altså fire km mer enn en halvmaraton. Det viste seg fort at kreftene lett ble tappet i de mange små bakketoppene, og selv passerte jeg halvmaratonskiltet først etter nesten to og en halv time. Men det var aldri tvil om å gi seg blant noen av oss. Stein kom i mål på 3.00.39, Rita på 3.07.00 og Aina på 3.11.26. Det holdt til hhv 40., 43., og 45. plass av totalt 50 løpere på tre-runders distansen. Aina var mest kjørt av oss denne gangen og måtte legge seg flat i bilens baksetet en stund for å komme seg. Men allerede etter noen få minutter brøt hun ut i krampelatter av hele seansen i det hun spurte seg selv og oss: "Hva i all verden er det vi driver med?"

Heiagjengen, Anne og Sissel. Foto: Aina

Aina passerer målstreken. Foto: Sissel

Ny og tøffere Knarvik Xtrem lang løype

Fra starten. Foto: Maria Fjellstad

   

I mål. Foto: Randi Holsen

Knarvik Xtrem lang løype er 10,7 km lang og går på kryss og tvers i terrenget overfor Knarvik. Løypen i år var ny og mer krevende, men samtidig var den mer riktig og utfordrende, som en ekte ekstremløype skal være. 177 personer fullførte hvorav jeg ble nr. 167. Lena (datter til min kusine Randi), som jeg prøvde å holde tritt med under hele løpet, ble nr. 163 og slo meg med cirka ett minutt. Målet mitt var å komme under to timer så, sammen med motivasjonsfaktoren Lena, ga jeg alt jeg hadde og havnet på brukbare 1.51.02. Tror pulsen min oversteg makspulsen min flere ganger i de hardeste kneikene. Men turen var likevel både herlig og opplivende, så jeg kommer nok tilbake neste år. Nå gjenstår Knarvikmilen og Halvmaratonen til neste helg før jeg kan skilte meg med tittelen "Fjordviking".

Overgikk meg selv i "Havtri" på Mastrevikane

Svømming 750 m i BKK Havtri under Havsportveka i Austrheim. Foto (2015): Arrangøren.

Endelig over målstreken.

Triathlonen i Mastrevikane i Austrheim gikk over all forventning! Blant 33 startende regnet jeg med (som vanlig) å havne blant de 2-3 siste i mål, men denne gangen klaffet det meste og jeg havnet på 22. plass (med altså 11 personer bak meg i mål)! Arrangementet var fint og løypene likeså. Spesielt sykkeltraseen ut til Sævrøy var spesiell og vakker. Temperaturen i sjøen holdt 14 grader. Jeg brukte 1.36.51 på 750 m svømming, 20 km sykling, 5 km løping og skiftesonene. Ny pers på distansen, så triathlonen i London for en uke siden har nok vært positiv for formkurven. Pga av regnværet valgte Stein sin private heiagjeng (Aina og Sissel) å holde hus hos MollyMe på Lindås mens løpet pågikk! Siden jeg var to mil unna kunne jeg dessverre ikke høre heiaropene deres...!

Stein er ankommet MollyMe der hans private heiagjeng oppholdt seg! Foto: Aina

Fantastiske London Triathlon 2016

Heiagjengen (Eirik og Adrian) og deltakeren (Stein)

Å få være med på verdens største Triathlon var en opplevelse av de sjeldne!

13.000 deltakere fordelt på ni forskjellige distanser, fra Minisprint til Olympic+.

Selv deltok jeg i den legendariske olympiske distansen med 1.500 m svømming. 40 km sykling og 10 km løping.

Været var strålende og jeg slo ny pers med tiden 3.26.40.

Totalt stilte 3.362 mennesker til start på denne distanse. Blant de som fullførte (3.294) ble jeg nr. 2.831, noe jeg er svært godt fornøyd med. Det var jo tross alt stort sett bare ungdommer mellom 20 og 50 som deltok.. :)