Iskald topptur til Tveitakvitingen

Drømmeforhold i bakkene opp mot Mødalen

Lise og Stein har besteget toppen av Tveitakvitingen (1.299 moh) 1. februar 2018. Vi brukte 5 timer opp og 4 timer ned igjen. Starten i Furedalen bød på -4 grader, mens en kraftig vind på toppen gjorde følt temperatur til -20 grader. Brrr. Vi måtte tråkke ny løype fra bunnen av Såta og helt frem til Kvitingen ettersom ingen mennesker hadde satt sin (ski)spor her. Sikten var også vanskelig fordi alt var hvitt og uten konturer, men vi kom oss opp i relativt god stil. I vår iver etter å komme oss fort ned igjen fra den forblåste toppen, klarte vi å bevege oss litt for langt mot sør, og brukte derfor nesten en ekstra time på omveier og for å finne tilbake til våre nesten bortblåste skispor. Det mørknet raskt og vi tente våre hodelykter ved Vetlekvitingen. Det fungerte utmerket og etter noen timer var vi tilbake i bilen. Stemningen var på topp, mestringsfølelsen ubeskrivelig og Lise er en super turkamerat med godt humør og stort pågangsmot.

På toppen av Tveitakvitingen

Klar for siste oppstigning.

Vi brukte altså ni timer på denne ekspedisjonen som ble en del tøffere enn vi hadde trodd på forhånd. At vi måtte tråkke i uberørt snø, at kulden og vinden var sterk, at alt var hvitt og ikke minst, at vi bommet litt på nedfarten, gjorde sitt til at det ble en litt lang og strabasiøs og tøff tur for to tøffinger! We did it. Hipp.