tirsdag 1. september 2015

Lang vei mot idrettsmerkestatuetten

Nabo Ivar har idrettsmerkestatuetten! Den troner på toppen av en reol i deres stue og vitner om nostalgisk idrettsglede med stål i bein og armer! Jeg har ikke idrettsmerkestatuetten! Men etter å ha beundret Ivars statuett i årevis, fant jeg til slutt ut at også jeg ville gjøre meg fortjent til denne udødelige æresbevisningen!
Jeg tok derfor kontakt med Norges Idrettsforbund for å få godkjent mine to idrettsmerker  fra skoletiden. Men, nei, de hadde intet slikt register, så her var det bare å starte fra begynnelsen av igjen. Idrettsforbundet har 100 års jubileum i år og idrettsmerket ble innstiftet samme år i "Norges Riksforbund for Idrett" (som Norges Idrettsforbund het den gang). I begynnelsen var forbundet kun for menn, men i 1934 fikk også kvinner være med. Idrettsmerketakingen var på sitt høyeste i 1980, med nesten 50.000 deltakere, men siden den gang har antallet gått stadig nedover. Men fortsatt holder noen stand.
I går avla jeg min tredje idrettsmerkeprøve. De fire første årene er valøren bronse, deretter blir det fire ganger/år med sølvmedaler og så seks ganger/år med gullmedaljer før idrettsmerkestatuetten blir en realitet. Med andre ord så tar det 15 ganger/år før jeg får statuetten! Jeg har da 12 ganger/år igjen og vil være 80 år (hvis jeg tar merket årlig) før, også jeg, kan plassere idrettsmerkestatuetten på et dertil viktig sted i stuen ...hvis fruen samtykker!


Dette er mine resultater hittil:

           Kule   Hopp   60m   3.000m

Krav    8.00    1.90    13.0   18.25
2013    8,20    2.10    10.7   16.35
2014    8.37    2.10    10.5   16.12
2015    8.35    2.20    10.8   15.54

Krav    7.00    1.80    13.5   20.00
2016
2017

1 kommentar:

Lisekristine.blogg.no sa...

Stilig, ja det er bare å stå på, dette er jo bra motivasjon til å holde på i mange år enda! :)