Siste treningsøkt før Bergen-Voss

Om fire dager går sykkelrittet Bergen - Voss! Har ikke fått trent tilstrekkelig på sykkel i år, men håper likevel å forbedre tiden min fra i fjor. I år er også Helge med, foruten Aina og meg. Syklet 55,6 km i dag i fint og varmt vær. Klarte å glemme drikkeflasken hjemme, men kjøpte både brus og sjokolade på Myking. Strekningen Myking - Vågseidet er beste strekning på turen tett fulgt av strekningen Fjellsbø - Søreide. Brukte 2 timer og 48 min, som gir en gjennomsnittsfart på 19.9 km/t.

Halvmaraton i Åsaneløpet

Rett før start halvmaraton med cirka 115 påmeldte. Foto: Stein

Litt opplett, men mest regn, under halvmaraton'en i Åsaneløpet søndag 22. mai. Fullførte min 59. halvmaraton på 2.15.58, som jeg er godt fornøyd med. Opplevde "runner's high" i store deler av turen, men de siste 3-4 kilometerne var veldig knallharde denne gangen. Om to uker er det Bergen-Voss på sykkel.

Bergen City Half Marathon 2016

Årets Bergen City halvmaraton var en strålende opplevelse. Dette må være, som speakeren sa, "verdens beste maratonløype". Og når været er, som det var i år, da er dette en fantastisk tur rundt og i "verdens vakreste by"! Eskil løp sin halvmaraton nr. 7, mens jeg løp min halvmaraton nr. 58. Tidene var brukbare (hhv 2.08.24 og 2.17.35). Eskil opplevde "runners high" allerede i oppoverbakkene mot Fjellveien og løp i fra meg der. Men også jeg opplevde denne "løpelykkerusen" i perioder av løpet.

I min klasse (menn 70-74) stilte 14 personer til start hvorav jeg ble nr. 9. I Eskil sin klasse (menn 18-19) stilte 23 personer hvorav Eskil ble nr. 17).

Sissel og Anne Norfolk var med som heiagjeng og etterpå spiste vi mat i Torghallen, der Eskil og jeg fikk vår velfortjente og nå, tradisjonsrike, "halvmaraton biff". Riktig nok ble det hvalbiff denne gangen, men gode og mette og glade vi ble. Neste år håper vi på deltakelse av flere familiemedlemmer! Lise har allerede lovet å bli med i 2017.

Fin halvmaraton og fin MC-tur

Kombinasjonen halvmaratonløp og MC-tur er topp. Og særlig når været er fantastisk. Dette var årets første ordentlige MC-tur og veldig herlig det var. Løpingen var også fin den, men prestasjonen sånn midt på treet. Lå godt an halvveis, men tilbaketuren var tung (som veldig normalt ofte er). Tiden 2.16.06 er imidlertid helt ok. Arrangøren oppga fem minutter bedre tid på meg (2.11.06), og sannsynligvis for alle andre også, men de har lovet å ordne resultatlisten. Neste halvmaraton blir Bergen City i slutten av april. Det blir greier og greier.

Mye gjørme i Knarvik Baskerløpet

På toppen av Galdihaug stod Lise og tok bilde av meg.
Det var en kjærkommen overraskelse.

Knarvik Baskerløp 2016 ble en tøff utfordring. Aldri har jeg vel sunket så dypt (i gjørme) og aldri har jeg vel vært så sliten (pga gjørme). Men jeg bet tennene sammen og løftet meg opp (av gjørmen) og karret meg i mål på tiden 5.32.53 som var 13 sekunder dårligere tid enn i fjor! Det holdt til 59. plass av de 61 som fullførte. I alt var 70 personer påmeldt, noe som var en økning på 45 fra i fjor!

GPS-trackingen, som i år foregikk fra din egen mobiltelefon var interessante greier som gjorde at både arrangøren og familien hjemme kunne følge deg "live" under hele løpet. Rent sikkerhetsmessig var det også en fordel.

Like før oppstigningen til Gladihaug. Foto: Halvard Grøttveit

Jeg stilte med nyinnkjøpte goretex joggesko, som holdt meg varm på beina lenge. Men når de 

uunngåelige gjørme- og overvanntråkkene ble 30 cm dype eller mer var det ikke til å unngå at vann (og gjørme) trakk inn overalt. Dessuten regnet det sidelengs i perioder. Å komme hjem, etter en slik gjennomkald og gjennomvåt styrkeprøve, til en varm dusj, med påfølgende middag og lørdagsnacks, var en opplevelse i seg selv! Om en uke stiller jeg i et, til sammenligning, pingleløp (halvmaraton) i Fana! :)

Microadventure til Torvvassbrekkane

Villmarken finnes i nærområdene! Med sekk på ryggen jogget jeg nordover langs en traktorvei ikke langt fra Eikanger. Veien slynget seg oppover vakker skog og hei, mens den stadig ble mer gjengrodd, og til slutt gikk over til en nesten usynlig sti. Følelsen av ekte villmark var berusende og verden var min for en stund. Og joggeturen tilbake til bilen ved gamleskolen i Eikanger var også av den litt sjeldne typen - med underlag i alt fra gress og myr til berg og grus. Godt for muskler og ledd. Villmarken finnes i nærområdene!

Til Bath for femte gang

Fotografen (en ukjent arrangørmedarbeider) ropte høyt og tydelig "Cheees" før han raskt trykket på utløseren!

Vi hadde en kjempefin tur til Bath. Jeg stilte for femte gang, Aina og Eskil for tredje gang, mens Lise løp sin aller første halvmaraton her! Les om Lise sin "dramatiske" ferd mot målstreken i bloggen hennes; lisekristine.blogg.no. Været var strålende og stemningen topp og etterpå feiret vi med hver vår herlige steak. Stein ble nr. 7.712  på 2.12.01, Eskil (m/halsesyke) ble nr. 7.817 på 2.12.45, Aina ble nr. 8.906 på 2.21.45 og Lise ble nr. 10.858 på 2.49.45. Hjemturen foregikk via Isle of Wight. Hele reisen var en suksess og vi koste oss veldig sammen som vanlig.

Alpin for første gang

Fine forhold i Eikedalen. Foto: Lise Viken

Endelig fikk jeg prøve ordentlig alpinutstyr med karving ski, slalåmstøvler, staver og, ikke minst, hjelm. Jeg har riktignok kjørt utfor/slalåm for lenge siden med gammeldagse slalåmski, beksømstøvler, strikkelue og kandaharbindinger, men dette var noe helt annet. Jeg slet derfor litt i begynnelsen, og selv om stilen hele tiden var noe kråkete og stiv, så gikk det stadig bedre. Lisbeth, Lise og Eirik imponerte meg stort der de suste nedover fjellsidene i stor fart med stoisk ro og full kontroll. Jeg hadde det imidlertid helt fortreffelig og koste meg glugg ihjel. Jeg hadde jo drømt om dette i mange år. Så takk til Lise som var pådriver til denne fine utfarten. Turen er også foreviget på hennes blogg: www.lisekristine.blogg.no. 

Stein, Lise, Lisbeth; Eirik i stolheisen. Foto: Stein

Eirik i fin stil. Foto: Lise

Første gang med alpinutstyr. Foto: Lise

Fire tøffinger i Maratonkarusellen

Fra venstre foran: Stein, Aina, Rita. Bak: Eskil. Foto: Stein

Halvmaraton i Maratonkarusellen: Det begynte med Stein i desember 2010. I 2015 ble Eskil med. I januar 2016 kom Aina på banen og nå i februar 2016 ble også Rita med. Dette var Rita sin første halvmaraton! Eskil løp sin femte halvmaraton, Aina løp sin fjerde halvmaraton og Stein sin halvmaraton nr. 54. Som vanlig var også denne økten både kjempegøy, ultraslitsomt, mestringsgivende og superinspirerende! Eskil klarte igjen (med ungdommelig styrke, men med tynne sko) å komme under to timer og havnet på 1.59.52. Rita løp forbi Stein i siste motbakken og kom inn på imponerende førstegangstid 2.15.57. Stein, minuttet bak, på 2.16.49. Aina ble klokket inn på 2.22.13, som også er en imponerende tid tatt i betraktning av at hun besvarer forretningstelefoner mens hun løper halvmaraton! Neste løp er 9. april. Da er det fortsatt fred i landet og vi gleder oss allerede.

Under 11 minutter igjen

Etter veldig mange Eikanger-løp på over 11 minutter, både i denne og forrige sesong, løsnet det litt sist lørdag. Fullførte på 10.57 og hadde både spurt og krefter igjen. Været var brukbart og veien stort sett bar for snø og frost. +2 grader. Neste Eikangerkarusell er 12. mars, men da er jeg i Bath, UK, for å løpe halvmaraton sammen med Aina, Lise og Eskil.

Fra starten. Foto: Stanley Hauge

Stein Tore Holsen Viken i mål på tida 10.57
og endå ei gong under 11 minuttar.
Sverre Solberg (t.h.) like bak. Foto: Stanley Hauge

Knebøy om bord

Under en microadventure i en 19 fots snekke fra Masfjorden til Leiknes i kuldegrader, var det viktig med litt knebøy. Både fordi dette er måten man trener i liten båt på og fordi man holder varmen. Jordomseiler og Atlanterhavsroer Stein Hoff anbefaler også alltid knebøy som den perfekte treningsformen om bord i små båter, eller som supplementstrening på land. Spesielt for eldre er dette av betydning. Da reiser man seg lettere opp fra lenestoler. Lege Stein Hoff rodde over Atlanterhavet i 1997 og i 2002. Nå planlegger han en ny solo overfart med start i New York 15. mai.

Vinterkarusellen 2015/2016

Foto: Stanley Hauge

Foto: Stanley Hauge

Eikangerkarusellen er nå inne i sin 37. sesong. Gjennom 10 løp, fra oktober til april, er denne "brua rundt" distansen på 2.150 m, en herlig vinterlig inspirasjonskilde for store og små til å holde formen vedlike gjennom mørketiden. Enten man løper på tid eller bare går, så er arrangementet også sosialt og givende på alle måter. Ikke minst takket være arrangements-komiteen med Stanley Hauge i spissen. Med smittende positivisme hyller han deltakerne etter løpet og deler ut premier til vinnerne og på tilfeldig uttrukne startnumre. Og uansett vær er stemningen på topp under disse karusell-lørdagene. Bildene er fra 30. januar i sesongens 6. løp. Neste løp er 20. februar. Jeg har deltatt i fem av sesongens løp og satser på gullmedalje etter endt sesong i år. (8-10 løp gir gullmedalje, 5-7 løp gir sølvmedalje og 3-4 løp gir bronsemedalje). 

Tre generasjoner i halvmaraton

Tre generasjoner: Eskil, Aina og Stein deltok i halvmaraton i Fana lørdag 23/1-16. Dette var Aina's 3. halvmaraton, Eskil's 4. halvmaraton og Stein's 53. halvmaraton. Føret var slitsomt med regn, vind, kulde og flere glatte partier, og vi ble gjennomvåte (og kalde) fra ytterst til innerst, men alle fullførte med stil. Tidene ble riktignok litt labre (Eskil 2.14.54, Stein 2.19.37 og Aina 2.29.32), og altså langt fra PB (personal best), men lykkerusen etter atter å ha mestret et halvmaratonløp var som vanlig ubeskrivelig. I slutten av februar entrer vi enda en halvmaraton i Fana og i midten av mars drar vi til Bath i England for å delta i Bath Half med 14.996 andre deltakere. Da blir også Lise med for å løpe sin aller første halvmaraton!

Løping i snø er passelig gøy

I uke 2 og 3 (2016) har jeg jogget i snø! Det er passelig gøy, men som vanlig føler man samme velbehaget etterpå som etter enhver joggetur. For øvrig går det veldig greitt å løpe i snø. Ja, det kjennes faktisk tryggere å løpe enn å gå i snø. Til helgen forsvinner snøen og vi er klare til halvmaratonen i Maratonkarusellen i Fana. Denne gangen stiller vi tre generasjoner, bestående av Eskil (barnebarn), Aina (datter) og meg.

Karusell og topptur på samme dag

På lørdag prøvde jeg noe nytt:
Først en topptur med Sissel til Melshovden i Masfjorden. Deretter til Eikangerkarusellen for å spurte "Brua rundt". Det var ikke helt lurt. Fjellturen var fin den, men løpingen ble tung og mer hesblesende enn vanlig, og tiden ble selvfølgelig deretter (11.25). Men moro lell. Dette var årets første konkurranse og om to uker blir det årets første halvmaraton (Fana). Da entrer jeg også ny aldersklasse, fra 65-69 til 70-74. Urk!