Fem halvmaraton på bergensk jord

I dag, 21. januar 2017, mottok Aina og jeg våre velfortjente pokaler for å ha fullført fem halvmaraton på bergensk jord i 2016. Pokalene er både ruvende og flotte, og alle med inngravert navn. I dag var også årets første halv/helmaraton (den 62. i rekken) i Maratonkarusellen. Men pga av min betente akilles-sene deltok jeg kun i 10 kilometeren. (Det er nemlig slik at for folk over 70, så teller også 10 km løp i maratonkarusellen). Forretningskvinnen, Aina, slapp ikke fri fra sin butikk og firma denne gangen, men kommer sterkere igjen senere. Og forresten nærmer det seg nå halvmaraton'en i Bath, der også Lise og Ida skal være med (foruten Aina og Stein).

Back in business

Foto: Arne Tømmernes

Endelig tilbake i form nok til å kunne fullføre en 5 km. Akillessenebetennelsen min, som hittil har vart i to måneder (og som nok kommer til å vare i minst to måneder til), tålte påkjenningene under Åsanekarusellen i går, 19. januar. Kunne til og med gi på litt, og fullførte på tiden 30.54, som holdt til cirka 200. plass blant de cirka 260 som deltok. Løypen fra Ikea til Liavatnet, med to ganger rundt vannet, og tilbake til Ikea, er veldig fin å løpe selv i mørket. Arrangøren, Norna Salhus, gjør en fin jobb og stadig flere finner gleden i være med i dette løpet. De fleste velger 5 km, men man kan også løpe en litt annen trase på totalt 10 km. Neste løp er torsdag 9. februar kl 1900.

Lise skal gå 4.265 km!

Vår datter, Lise, planlegger å gå fra Mexico til Canada langs the Pacific Crest Trail (PCT) til sommeren. Distansen er på hele 4265 km. Til sammenligning er en "Norge på langs" fottur (Lindesnes - Nordkapp) på "bare" 2.600 km! Vi er mektig proud of you og gleder oss til å følge turen og GPS-trackingen din fra godstolen! PCT er en merket rute som går gjennom syv nasjonalparker og 25 fredete skoger. Høyeste fjellovergang ligger på 4.009 m.o.h., mens laveste er ved havnivå. Naturen er spektakulær og stadig flere legger ut på denne ultimate vandreruten som tar fire-fem måneder å forsere. Info på www.pcta.org. Følg Lise på www.lisekristine.blogg.no

Artikkel i BT på årets siste dag i 2016

Journalist Ann Karene Rasmussen fant meg via bloggen min og laget en fin artikkel om meg og løpingen min - som kanskje kan være til litt inspirasjon for  andre  "gamlinger" (og alle andre) til å finne gleden i å holde seg i form. Og som nyttårsforsett er jo treningstart et yndet tema! (Flere presseklipp under PRESSE). Det store bildet er fra Jølster halvmaraton. Bildet under dette er fra Bjørn West triathlon i Matre sammen med min sønn Eirik.

 

Kult med medaljer og sånt!

Det er kjekt med medaljer, krus, pokaler, T-skjorter og sånt etter fullendte løp og ritt. Til å begynne med hopet de seg opp i en skuff (som er veldig vanlig), men etterat jeg fikk satt dem litt i system, ble det faktisk også kjekt å mimre og titte på dem hver gang det kom en ny medalje eller pokal til samlingen.

De fleste medaljene har inngravert sted og dato, og noen t.o.m navnet mitt. Noen er store og ruvende og noen er små. Favorittene mine er de fra Bergen City Marathon, The Great Fjord Run (Knarvikmila), London Marathon og Jølster Marathon. Den største og fineste pokalen er fra

Maratonkarusellen i Fana (Fem på Bergensk jord).

Samlingen min, som er fra da jeg begynte å jogge for åtte år siden, har nå fylt opp tre korktavler, så det er tid for å kjøpe inn flere ...for de neste 30 år, tenkte jeg...!

Har meldt meg på til Ironman!

Foto: Ironmanhaugesund

Så har jeg altså meldt meg på til IRONMAN 70.3 (half-ironman) i Haugesund til sommeren, nærmere bestemt 3. juli 2017. Dette blir en milepæl like stor som min første maraton i 2010, og den er til og med på bucketlisten! Det skal svømmes 1.900 m, sykles 90 km og løpes 21,1 km (halvmaraton). Selv om dette "bare" er halve distansen til legendariske Ironman 140.6, så er dette jerntøffe greier.

Foto: Ironmanhaugesund

Det er en makstid på 8 timer og 30 minutter på hele løpet. Og man må også fullføre svømmingen i løpet av 1 time og 10 minutter, og fullført både svømmingen og syklingen innen 5 timer og 30 minutter. I dag tok jeg svømmedistansen på 57 minutter i AdO Arena, så den er i hvert fall klar. Dette blir spanande! Se: www.ironman.com/triathlon/events/emea/ironman-70.3/haugesund.aspx

 Foto: Ironmanhaugesund

Mern akk, ble ikke noe av pga skader.

Don't do this at home...

Foto: Aina

 Å løpe en halvmaraton med akilles senebetennelse er ikke å anbefale! Men med justert løpestil, kortere skrittlengde, noen paraceter, forsiktighet og ekstra trykk på den gode foten, tenkte jeg at dette skulle kunne gå bra. Jeg er jo blitt en erfaren halvmaratonløper etter hvert og dessuten har jeg hatt akillesproblemer tidligere, så jeg visste litt om hva som ventet. Og, vel, det gikk faktisk relativt bra, selv om dette var min hittil verste halvmaratonopplevelse! Så konklusjonen er klar: "Don't do this at home" hvis du har akillesbetennelse! Nå, to dager senere, er jeg fortsatt litt verre enn jeg var før løpet, men det går seg nok til! Aina deltok også og var en god og viktig inspirasjonskilde for meg denne gangen. Dessuten hadde vi begge fullført fire halvmaraton på bergensk jord tidligere i år, og ble nå kvalifisert til den store, fine pokalen for "Fem på bergensk jord" i 2016. Og igjen klarte vi følgende: 1) Overleve, 2) Fullføre og 3) Ikke bli sist! Aina kom i mål som nr. 35 av 37 i kvinneklassen på tiden 2.26.42 og jeg som nr. 101 av 103 i herreklassen på tiden 2.42.04.

Stein nærmer seg mål. Foto: Aina

Et fantastisk tall/skilt. Foto: Aina

Slitsomt med akilles senebetennelse

Akk. Så fikk jeg betennelse i akilles'en igjen! Sannsynlig vært alt for mye oppoverbakkeløp i det siste samtidig med at jeg løp inn noen nye joggesko. Det skal man være forsiktig med - jeg visste jo det....! Akk. Sist jeg fikk akillesbetennelse var for noen år siden da jeg økte treningsmengden for brått og for rakst, og til og med på asfalt. Den gangen tok det mange måneder å komme seg på. Akk. Denne gangen er jeg mer opphovnet og ser for meg nye måneder med rekonvalesens. Men det ser også ut for at jeg tåler litt lett jogging ved å justere løpestilen litt. Så får ta det med et positivt blikk og, ikke minst, ta det kuli og kontrollert. Sykling og svømming går imidlertid helt som normalt. Voltarol er kjøpt inn.

Roing i Oselvar er sunt

All roing og padling er sunt og godt både på sjø og vann. Jeg har prøvd både kajakker og kanoer i alle størrelser og fasonger, samt de aller fleste typer robåter som for eksempel trim- og racerscullere, finske og svenske plastrobåter, nordlandsbåter, kystnorges færinger, elvebåter, lettbåter og en innovativ engelsk rotrimaran med høyt fartspotensiale. Gode båter for sitt bruk og farvann, men min favorittrobåt har alltid vært Oselvaren, Norges nasjonalbåt.

Og endelig kom boka om Oselvaren! Jeg forhåndsbestilte denne boka (som én av de første hundre) i 2005, da den var påbegynt av Kjell Magnus Økland. Men først nå i oktober ble den utgitt. Og i går, 26. november 2016, fikk jeg den til og med levert på døren av Kjell Totland, som er medlem av Oselvarklubbens bokkomite. Over en kopp kaffe og hjemmebakt sjololadekake av Sissel, fikk vi oss en kjempefin prat om både oselvarens historie, det herlige båtlivet og om noen av nyere tids oselvarbåtbyggere, som jeg selv har truffet noen ganger. Kjell Totland (70) har vært (og er) en ivrig ildsjel for Oselvarseiling siden 1960-tallet.

Boka er et prakteksemplar av en bok. Den veier nesten tre kg og er på 550 sider. Gleder meg til å lese den den.

Ny side i menyen: PRESSE

Har begynt å legge inn noen avisutlipp fra treningen min og annet under "PRESSE" i menyen.

 

Oppdateres etter hvert som jeg finne frem gamle klipp.

Blåmansløpene er i boks

 

Snø på toppene. Her fra innkomsten før hovedrushet. Foto: Stein

Ruten til Blåmansløpene nr. 3

Selfi nær toppen.

I dag, lørdag 19/11-16, ble tredje og siste løp av Blåmansløpene avsluttet for i år. Dette var veldig kjekke og tøffe greier, og som eldstemann ser jeg meg godt fornøyd med en tredjesisteplass og to nestsisteplasser! Regn, slaps og snø i høyden ingen hindring. Denne siste traseen gikk opp Fløysvingene, forbi Fjellhytten og over Blåmansryggen. Det var obligatorisk med sekk på ryggen og stål i bein og armer. Ved brushytten vanket det varm saft og rosinboller. Utrolig hvor godt slikt smaker ute i naturen når man er trøtt og svett.
Og utsikten over verdens vakreste by tar som vanlig pusten fra en.
Stor takk til Varegg som arrangerer Blåmansløpene, og det til en billig peng, kun 50 kroner pr løp.
Jeg blir med i november 2017 også.

"Blåmansløpene" nr. 2 av 3

Foto: Blåmansløpene

"Blåmansløpene" nr. 2 (av 3) er gjennomført. Denne traseen gikk opp Tippetue og i deler av lysløypen. Det var fortsatt snø i høyden og enkelte steder var veldig glatte, spesielt opp Rundemansveien. Litt regn og slaps var det også, for ikke å snakke om en infernalsk vind fra sør. Av de 89 som fullførte ble jeg, som eldste deltaker, nr. 88 på tiden 1.09.03. Ettersom konkurransemålet mitt fortsatt er: 1) "Overleve", 2) "Fullføre" og 3) "Ikke bli sist", så er jeg godt fornøyd! Gleder meg til neste og siste "Blåmansløpene" om en uke.

"Blåmanen Opp" i snø, slaps og gjørme

 

På vei opp Rundemansveien. Foto: Varegg Ski/Friidrett

Blåmansløpene består av tre forskjellige bakkeløp til Blåmanen via tre forskjellige traseer. Årets første fant sted lørdag 5. november, og jeg var med for aller første gang. Starten gikk ved "Damen i Fjellveien", via Sandviksbatteriet, Sandvikspilen, Brushytten og Rundemansveien til Tindevann. Oppstigningen fra Fjellveien til Sandvikspilen har jeg aldri gått før og stien her var en ren opplevelse i fysisk slit og spektakulær utsikt. At det hadde snødd i høyden gjorde strabasene ekstraordinære med masse gjørme og slaps. Men etter at Fløypilen var passert var det verste slitet glemt, og resten av turen ble som en "runner's high"-etappe, selv om mye var oppoverbakke i snø, vind og 0 grader. Jeg fullførte på 1.09.33 og havnet som nr. 89 av 93, noe jeg er godt fornøyd med. Honnør til Varegg som arrangerer slike løp inkludert Stoltzekleiven Opp. Jeg stiller definitivt på de to neste Blåmansløpene!

 

Boller og saft ved Brushytten. Foto: Stein

Back to kayaking

Endelig tilbake til kajakklivet! Mange år siden sist! Det har seg slik at jeg har fått en kajakk i gave fra min kone i forbindelse med min 70-års dag. Kajakken er en Seabird Discovery, som er cirka halvmeteren kortere, og cirka 10 cm bredere, enn kajakker flest. Det betyr at den ikke er blant de raskeste, men derimot blant de aller mest stabile kajakker som finnes, noe som er midt i blinken for meg. Rorsystemet er unikt og veldig lett å justere for ulike beinlengder. Sittekomforten er også god, og det er nok av stueplasser, nett og stropper i denne "Sjøfuglen". Prøveturen i nærmeste vann var meget vellykket. Jeg fant meg helt til rette om bord og holdt lett en fart på over tre knop, noe som regnes som meget bra for denne kajakklengen, og som tyder på godt designet undervannsskrog. Det er herlig å være en padler igjen.

Swimming and biking

Kawasaki'en min

Hvilken fin dag! Solen skinte fra en skyfri himmel og MC-turen min til AdO Arena var herlig. Da jeg ankom bassenget var det bare en person der fra før. God plass med andre ord. Etter hvert økte antall svømmere til rundt ti, men fortsatt god plass til alle i det store bassenget. Fant ut at jeg ville prøve å svømme 2.000 meter uten opphold i løpet av cirka en time. Det gikk fint, og jeg brukte nøyaktig timen, og koste meg hele tiden i det 28 grader varme vannet. MC-turen hjem igjen var om enn enda finere enn fremturen. Solen skinte fortsatt, temperaturen var 12 grader og trafikken var relativt moderat. Life can be grand!